En helt vanlig boligblokk i et helt vanlig boligstrøk i Bærum. Ingenting tilsier at man skal stoppe opp ved Eiksveien 90.
Hadde det ikke vært for at underetasjen skjuler et helt uvanlig tilbud.
Last ned PDF av artikkelen her (958.64 kB)
Det er sju år siden Bente-Sidsel Wee Pettersen første gang rullet inn dørene til Norges eneste landsdekkende rehabiliteringssenter for personer med langtkommen multippel sklerose (MS). Og 43 år siden Lise Walberg som 37-årig sanitetskvinne satt bak symaskinen og sydde metervis med gardiner på dugnad til det nye MS-hjemmet. Siden den gang er gardinene byttet ut. MS-hjemmet med permanente boplasser er blitt til MS-senter for multippel sklerose-syke på rehabiliteringsopphold.
Men den samme peisen i stua varmer fremdeles på kalde kvelder, og fortsatt gjør de ansatte sitt beste for at brukerne skal føle seg hjemme.
- Når jeg kommer hit, føler jeg at jeg kommer inn i et hjem. Det er noe med atmosfæren. Med bare ni brukere blir det veldig intimt. Ved større institusjoner er det annerledes, sier Bente-Sidsel Wee Pettersen.
Damen med stearinlysene
Hun har selv sørget for å gjøre det koselig på enerommet sitt. Barnebarna smiler mot henne fra fotokalenderen på veggen, og akvarellene på veggen har en venninne ved senteret malt. Brukerne er her opp til to ganger årlig, fra to til seks uker. Selv har Wee Pettersen vært her elleve-tolv ganger siden 2003.
- Her får jeg trent og vært sammen med likesinnede. Det betyr mye. Selv om sykdommen er veldig individuell har vi likevel noen felles utfordringer, sier Wee Pettersen, som til daglig bor i omsorgsbolig i Drammen.
- Også må man ikke glemme måltidene! Her får jeg ikke plastpakket storkjøkkenmat, men god, hjemmelaget mat, smiler hun, og ruller mot kjøkkenet.
Der står Kari Ringvoll og kutter opp frukt til dagens dessert.
- Florence Nightingale ble kalt "The lady with the lamp". Jeg kaller Kari "the lady with the candles", for hun er så flink til å tenne lys og lage det hyggelig, sier smiler Wee Pettersen før hun ruller videre bortover gangen.
Det lille ekstra
En etasje opp sitter daglig leder Stine Rakkestad og koordinator Helle Næstvold. Flere av de ansatte har kontor i annen etasje, men det betyr ikke at de ikke har føttene på bakkenivå.
Her sløses det ikke med penger som kan brukes på nødvendig drift. Derfor er veggene malt på dugnad og møblene kjøpt på loppemarked. N.K.S.-arven ligger ikke bare i veggene, men er også synlig på bordet med kløverduk. Eiksåsen MS-senter eies av Eiksmarka sanitetsforening gjennom et eget aksjeselskap.
- Eiksåsen er hjertebarnet vårt. Vi gir hyggelige gaver og tilskudd, og stiller opp når det trengs. Et av medlemmene våre steker for eksempel vafler for brukerne hver tirsdag, forteller Sidsel Melander.
Som leder av Eiksmarka sanitetsforening gjennom mange år og tidligere styremedlem for MS-senteret har hun ofte tatt turen innom.
- Kløverdamene gjør det lille ekstra, sier daglig leder Stine Rakkestad, og kommer med et konkret eksempel:
- En periode hadde vi sykdom blant kjøkkenpersonalet, og dette fikk sanitetsforeningen vite om. I løpet av noen timer hadde de fylt opp hele turnusen de neste to ukene.
Genial underholdning
En av dem som virkelig har tatt sin "turnus", er Lise Walberg.
- De av dere som ikke kan løfte på hånden kan i stedet nikke litt, oppfordrer hun og ser utover forsamlingen i dagligstuen.
Det er onsdag, og da står "Geni" på timeplanen. Hver eneste uke, året rundt, tar Walberg med kortene fra spørrespillet og lar beboerne bryne seg.
- Nå kommer lett blanding, og det er vanskelig, smiler 80-åringen.
Hun har tilbrakt halve livet som frivillig siden hun startet med å sy gardiner til det nye MS-hjemmet i 1967. Siden hjalp hun beboerne med å skrive brev. Ofte tok hun med sine egne barn og nabobarna. De hadde dannet sanggruppe som underholdt med jevne mellomrom, også på julaften. Som voksen møtte både Lises datter og hennes mann samme skjebne som dem datteren sang for. Da datteren nylig holdt tale for sin mor, trakk hun fram verdigheten og varmen hun møtte på Eiksåsen.
- Jeg kan si det samme selv. Det er lysten som driver meg. Det å vite at man er ventet, er livets lykke. Det har hendt jeg har gått gjennom korridoren og hørt fra et rom "Nå kommer hun!" og beveger rullestolen inn mot dagligstua. Da tenker jeg at jeg har fått lønn fra himmelen.
Lise Walberg er troende, og understreker at hun ikke er aktiv i lokallaget. Men hun betaler sitt N.K.S. medlemskap, og viser hva uegennyttig arbeid innebærer i praksis.
- Å være her så ofte og ikke betale medlemskap, - det ville jo vært en skandale! ler hun.
Enkeltmennesket på Eiksåsen
Norske Kvinners Sanitetsforening har til alle tider sett behovene til dem storsamfunnet ikke alltid har sett. Det er Eiksåsen MS-senter nok et eksempel på:
- Mennesker med langt framskreden MS er ofte relativt unge. Alternativet til vårt tilbud er ofte sykehjem, og det er jo ikke noe alternativ. Det finnes også rehabiliteringstilbud innen nevrologi, men de stiller ofte krav om at pasientene skal være selvhjulpne med å dusje og stelle seg selv. Dermed faller brukerne her mellom to stoler, forklarer Helle Næstvold, som jobber som koordinator.
Å se de MS-syke som enkeltmennesker har vært, og er, viktig for de ansatte ved Eiksåsen.
- Vi har bare ni plasser. Fordelen med å være liten, er at vi ikke er tungrodd. Det er kort vei til ledelsen, og om en ansatt ser at et tilbud burde endres på, slipper en å gå veien om byråkratiet, framhever Stine Rakkestad, som kom tilbake til Eiksåsen etter sykepleierutdanningen.
- Under utdanningen hadde jeg praksis her, men endt utdanning var jeg klar for å se verden. Jeg likte nok ikke alltid det jeg så. Da jeg jobbet på et offentlig sykehjem var det alltid travelt. Ved Eiksåsen kunne man se enkeltmennesket. Det er vel anvendt tid.
MS-mestring
Det å oppleve å bli sett kan Alf Hollund skrive under på.
- Jeg har vært på en annen institusjon. Der hadde de ikke tid til å snakke ordentlig med oss. Det ble et "morn" i farta. Her stopper de ansatte opp, tar deg på skulderen, og sier: "God morgen, Alf. Hva vil du gjøre i dag?"
Akkurat denne dagen har Alf både spasert langs korridoren, deltatt på Geni-spørrerunde og nå sykler han av gårde på den spesialtilpassede treningssykkelen han har dyttet rullestolen helt inntil.
- Det betyr mye å være her. Jeg tror ikke så mange i Helse Vest hvor mye det betyr. Bare det å få treffe likesinnede gjør mye. Her får vi riktig kost og riktig trening. Hjemme kan de kun tilby avlastning. Her får jeg rehabilitering, og lærer å mestre meg selv, sier haugesunderen.
- En må lære seg å snu ting til noe positivt. Når man får en slik sykdom, lukker en dør seg. Men så åpnes en anen, sier den tidligere sjømannen, og legger til:
- Det å lære å mestre seg selv er ikke viktig bare for oss syke, men også for alle som er friske. Det hender ofte jeg tenker "stakkars dem som ikke har MS!" Jeg er heldig som får være her.
Den syngende renholdsarbeider
Det anser også Anne-Helene Rosenfors seg for å være.
- Du aner ikke hvor mange sydenturer jeg har dratt på sammen med pasientene! smiler hun mens hun legger nyvaskede håndklær på sengene.
- Ja, i fantasiverdenen, altså! ler Rosenfors.
Hun er utdannet tannpleier, skolert som sanger, og har tittelen "renholdsarbeider" ved Eiksåsen.
- Jeg har sunget masse for dem som er her, og ikke minst pratet mye. Det er viktig å ta seg tid til å prate med folk. Det første året jeg jobbet her, møtte jeg en dame som ikke kunne prate. En dag bare plumpet jeg ut med at jeg hadde fem barn, og da lyste hun opp. Hun hadde jobbet med barn tidligere. Etter det snakket hun med meg på sin måte, med latter og smil, sier Rosenfors og går for å finne flere håndklær.
- Jeg er takknemlig for hver dag jeg får jobbe her. Og da tenker jeg ikke først og fremst på vaskingen, men på å møte mennesker som kan gi så mye til tross for at de er veldig syke.
- Kløverinstitusjonene gjør oss bedre rustet
Stadig høyere krav til det å drive institusjon gjorde at Eiksåsen MS-senter ble tilsluttet N.K.S. Kløverinstitusjoner AS. Det er både eiere og ansatte godt tilfredse med i dag.
- Å forhandle med helseforetakene er tøft, og det har vært utrolig viktig å ha med profesjonell hjelp. De har fagkunnskapen, og jeg ser at vi blir tatt på alvor når vi har kløverinstitusjonene i ryggen, sier Sidsel Melander, leder i Eiksmarka sanitetsforening. Foreningen eier har det juridiske ansvaret for institusjonen, som den eier.
- Når vi skriver under avtaler er underskriften på vegne av Eiksmarka sanitetsforening juridisk bindende, forteller Melander, som innrømmer at hun var skeptisk da det kom på tale å bli en del av kløverinstitusjonene.
- Jeg trodde vi måtte betale penger for at noen skulle bestemme over oss. Men etter hvert skjønte vi at vi var avhengige av hjelp, og nå er jeg veldig glad for at vi valgte å bli tilsluttet Kløverinstitusjonene.
Det er også daglig leder Stine Rakkestad.
- Kløverinstitusjonene gjør oss bedre rustet på mange måter. Da jeg begynte som daglig leder skulle vi forhandle om avtaler med helseforetakene. Men hva betød det som sto i avtalene? Kløverinstitusjonene lærte meg det spillet. Det er godt å ha noen som kan sine saker og som står på for oss. Takket være direktør Mette Kalve fikk vi driftsavtale med Helse Sør-Øst i fire år, og ikke for to.
Serviceerklæring
Rakkestad og koordinator Helle Næstvold og mener Kløverinstitusjonene er med på å gjøre institusjonen mer bevisst på hva institusjonen tilbyr. Ved hjelp av N.K.S. Kløverinstitusjoner AS har de blant annet fått en serviceerklæring ned på papiret. Der står det svart på hvitt hva institusjonen driver med, og for hvem.
- Den hjalp oss å finne identiteten vår. Vi bruker den både på nettsidene våre og når vi er ute og snakker om institusjonen.
I februar ble institusjonen ISO-sertifisert, og kløverinstitusjonene var aktivt med på arbeidet i forkant. ISO-sertifiseringen er i praksis et kvalitetsstempel, som innebærer at institusjonen oppfyller et sett lover og regler.
Hypermoderne og koselig
- Institusjonen vår er både litt gammeldags, og samtidig hypermoderne. Vi har bevart kosen foran peisen og den gode samtalen. Samtidig er vi veldig bevisste på at tilbudet skal være i tråd med dagens krav. Vi fokuserer for eksempel veldig på brukermedvirkning, forteller Næstvold.
- Kløverinstitusjonene har hjulpet oss til å forstå hva slike begreper innebærer i praksis, skyter Rakkestad inn.
- Hva betyr begreper som brukermedvirkning og kost/nytte-prinsippet og hva sier loven om dette? Det nytter ikke å fortelle myndighetene at det er så koselig her. Vi blir målt på hvordan vi oppfyller ulike begreper, og ved hjelp av Kløverinstitusjonene gjør vi vårt beste for å oppfylle dem, avslutter Næstvold.